FrP og Høgre børstar no støv av det gamle kravet om at sosialhjelpsmottakarar må kome seg ”opp om morran” om dei skal få utbetalt stønad. At dei færraste tek skade av å stå opp tidleg om morgonen er det for så vidt enkelt å vere samd i. Derimot er det to andre problem ved tilnærminga frå Høgre og FrP som gjer at framlegget er heilt bak mål:For det fyrste er det i utgangspunktet samfunnet – kommunen og staten – som sviktar når nokon har økonomisk sosialhjelp som hovudinntektskjelde over lengre tid. Sosialhjelp er ikkje meint å skulle vere ein langtidsstønad, men ei inntekt ein kan ha i kortare tidsrom dersom anna inntekt – frå arbeidslivsdeltaking eller meir varig stønad – ikkje strekk til.
Og for det andre – og det er nok også det viktigaste – er det ei fordummande generalisering at det er ved å kome seg opp om morgonen sosialhjelpsmottakarar kan få eit betre liv. Har ein vanskar med å skaffe seg anna inntekt enn sosialhjelp, har ein i regelen nokså store utfordringar i livet sitt. Det kan handle om rus, sjukdom, funksjonshemming eller andre forhold som gjer at ein har kome skeivt ut. Å insinuere at det er ved å stå tidlegare opp om morgonen desse kan få eit betre liv, er ingenting anna enn eit slag i trynet på ei svak gruppe i samfunnet.
Eg har ved 
På SV-landsmøte tidlegare i år vart det i 
