Knut Kjelstadli er av dei aller mest innsiktsfulle intellektuelle i Noreg, og i tillegg ein god partikamerat av meg. Når Knut tek ordet i samfunnsordskifte gjer me alle klokt i å lytte. Knut ynskjer seg no eit annleis, radikalt og sterkare SV, der også radikale frå Raudt, Ap og fagrørsla går inn og engasjerer seg. Han meiner i tillegg det er sider ved SV slik partiet står fram i dag som både kunne og burde vore annleis.Eg er 100 prosent samd med Knut i begge delar. SV har i seg ein kime til noko større og langt meir ambisiøst enn kva me maktar å få ut av posisjonen me har i det norske samfunnet i dag. I SV eksisterer grunnlaget for eit verkeleg systemkritisk parti. SV kan reise dei underpriviligerte og marginaliserte si sak andsynes alle som i dag meskar seg av profitten folk flest sin arbeidsinnsats gjev grunnlag for.
Men slik er det ikkje i dag. SV er i staden fyrst og fremst partiet for verdiliberale med sosialt samvit. Partiet vert så å seie styrt frå kaféborda på Grünerløkka. Viktigare enn å reise klasseperspektivet og å synleggjere ein alternativ kurs til vestleg imperialisme og USA-logring i utanrikspolitikken, er det å byggje gasskraftverk, auke tollkvotane og rakke ned på FrP-veljarane når ein drikk fredagsvinen sin. Nokon av oss vil det annleis.
Oppdatering: SV-nestleiar Bård Vegar Solhjell meiner på P4 i dag at Knut med utspelet sitt har gått fram på ukameratsleg vis, av di han er kritisk til partikameratar offentleg. Det er eit både merkeleg og historielaust utspel frå ein i partileiinga i SV. Nokon av oss hugsar oppslag som dette, dette og ikkje minst dette. Ved alle desse høva ytra så vidt eg kan hugse ikkje nokon i partileiinga seg med eit einaste ord om ukameratsleg framferd.
4 kommentarar:
SV kan reise dei underpriviligerte og marginaliserte si sak andsynes alle som i dag meskar seg av profitten folk flest sin arbeidsinnsats gjev grunnlag for.
Er det ikke litt vanskelig å være systemkritisk når man sitter i regjering og har Stortingsflertallet på sin side? Spesielt når regjeringen gir en som "i dag meskar seg av profitten", 4.8 milliarder så han ikke skal selge seg ut av AkerKværner?
SV er som et hus i strid med seg selv, og et hus i strid med seg selv kan ikke stå, sier Bibelen.
Jeg er jo born again ateist, så er det noe rart at jeg velger en kristen synsvinkel? ;)
Et godt poeng, det der.
Den dagen vi får et samfunn som Kjelstadli ønsker seg, den dagen vil selv jeg støtte et væpnet opprør, for da er Norge uansett ødelagt
"SV er i staden fyrst og fremst partiet for verdiliberale med sosialt samvit. Partiet vert så å seie styrt frå kaféborda på Grünerløkka."
Fjernt for meg å utgi meg for ekspert på venstresidens gjøren og laden, men for en utenforstående tror jeg du rører ved noe vesentlig her. Det synes å finnes to utgaver av partiet:
Sosialistisk Venstre, Lysbakken, Fiskå, Kjelstadli, Langeland, Oen osv, sosialistene, klasseperspektiv, samfunnsendringer osv. Også finnes "SV" partiet for, som du sier, verdiliberale med sosial samvittighet. Halvorsen, Solhjell, Solheim, kvinner med høy inntekt som synes det er litt fælt med krig og fred og sosial nød, forurensing og slikt. Mener å ha lest at "SV" kriget med Høyre om høyest oppslutning blant kvinner med 500k + i inntekt. Mye tyder vel på at det er disse som har blitt mobilisert når Sosialistisk Venstre har svingt seg opp til tosifrede høyder.
Det er et åpent spørsmål om hvor stort potensialet for et slikt "reellt parti" ville ha vært. En god del av de som er "SV" tilhengere (i motsetning til Sosialistisk Venstre tilhengere)ville nok betakke seg for å være med. Man står igjen med de sosialistiske rekker i Sos.Venstre + en del av de til venstre for dem igjen. Men ikke alle - venstresiden er notoriske når det gjelder å sprekke opp i fraksjoner etter rettroenhet. De radikale i fagbevegelsen og Ap er der fordi det er veien til makt, punktum. De lar seg neppe lokke ut på ødemarkene til venstre.
Ja, det er noen som vil noe annerledes. Men tilsammen utgjør de knapt nok noe potensiale for å komme over sperregrensen
Legg inn en kommentar